Dikt-analyse av diktet "Gutta"

Dikt-analyse av diktet ”Gutta”

Dikteren av diktet ”Gutta” er Lars Saabye Christensen. Diktet ble utgitt i 1991. Diktet består av fire strofer. Mønsteret til strofe en og tre er likt, mens mønsteret til strofe to og fire er likt. Mønsteret til strofe fem er forskjellig fra de andres.

Diktets handling fra begynnelsen til slutten er om hvor har det blitt av guttene. Ting er ikke som det en gang var, guttene er borte. Diktet skildrer hvordan det engang var og hvordan det er nå. Jeg personen virker ensom og han lengter etter hvordan det en gang var.

I diktet ”Gutta” har vi fullrim. Ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal. Et godt eksempel er: ”Hvor er tobben som fikk jobben”. I diktet er det gjentakelser. I hver strofe blir ”hvor er det blitt av gutta” gjentatt.

Den første strofen i diktet er på en måte innledning til diktet, uten rim. Selv om strofen ikke består av noe rim, har den en fast rytme. I slutten av hver strofe er det rim. Den tredje strofen følger det samme mønsteret som den første. Ikke rim, men like vel en rytme. I denne strofen vil jeg si det noe ”ufrivillig” rim. Det rimer noen ganger, men følger ikke et fast mønster.
I den andre strofen er det et fullrim i annen hvert vers. Et fint eksempel er: ”hvor er finn som drakk gin, og sneik seg inn på niern”. Som de andre strofene avsluttes strofen men ”hvor er det blitt av gutta”. Den fjerde strofen følger det samme mønsteret som den andre strofen. Fullrim og gjentakelse på slutten av strofen.

Den femte og siste strofen er ikke lik de andre. Den følger et helt annet mønster. Strofen er på en måte en konklusjon eller en forklaring til diktet. Da han skriver tidligere i diktet: ” jeg spør meg selv, for det er ingen andre å spørre: hvor er det blitt av gutta?”, skjønner vi at de ikke er sammen, men at jeg-personen i diktet savner dem. I den siste strofen åpner diktet seg på en måte. Vi skjønner at gutta ikke er der, men et annet sted. Stedet der de er, er ukjent, så forfatterne gjør slik at vi sitter igjen med mye tanker om hvor. Diktet har en åpen slutt.
Jeg mener at temaet i dette diktet er forskjellig fra hvem som leser det. Men jeg tolker diktet som et dikt som handler om savn. Savn etter noe som har vært, noe som jeg-personen i diktet ville likt det fortsatt skulle være. Han ser tilbake på en tid som i diktet virket som en bra tid, men den tiden har passert. Jeg-personen er ensom, gutta sover.

Jeg synes dette er et fint dikt, det setter tankene mine i sving. Jeg tenker på hva jeg har nå og hvordan jeg kan setter godt pris på det, for det kommer en tid da alt er over og man ser tilbake på hva man har hatt, og da er fordelen at man har levd i nuet, tatt gode valg og satt pris på dem og det man har. Det er først når man har mistet noe at man virkelig kjenner hvor mye det har betyd for deg.