Diktet "Gutta"

Lars Saabye Christensen: "Gutta"

Snøen som falt ifjor
er ikke lenger hva den var
juletrærne når ikke til taket
og alle pakkene er bløte
det er tredje dag
og alle kakene er allerede tørre
jeg rydder i korker og papir
og jeg spør meg selv
for det er ingen andre å spørre:
når var det det slutta
når var det egentlig det slutta
hvor er det blitt av alle gutta

hvor er Pål som stod i gål
og redda på streken
hvor er Nils som drakk pils
med sugerør og hadde teken
hvor er Jonny som sang money
med hockeykølla som mikk
hvor er Joker som spilte poker
og alltid tok siste stikk
hvor er Tobben som fikk jobben
som sjokoladetrekk på Ringen
hvor er Kaj som sjekka Mai
og hoppa av i svingen
når var det egentlig at båndene ble kutta
hvor er det blitt av alle gutta

våren er akutt
og sommeren er en lengre lidelse
det er høl i bademadrassene
morellene er sure
vannet er for kaldt
og gatene for ensomme
det er ikke lenger gøy på landet
kleggen blir større og større
det er for mye sand på strendene
og filmene er gørre
snart er det første skoledag igjen
jeg har rydda i pennalet
og pakket ranselen
og jeg spør meg selv
for det er ingen andre å spørre:
hvor var det det butta
hvor var det egentlig det butta
hvor er det blitt av alle gutta

hvor er Jens som slo lens
og tryna i hekken
hvor er Max som fiska laks
i Gaustadbekken
hvor er Jo som hadde sko
med femtiøring og jernbeslag
hvor er Lathans som sovna sankthans
og våkna tredje juledag
hvor er Elling som tok telling
da han stupte fra tiern
hvor er Finn som drakk gin
og sneik seg inn på niern
når var det det slutta
når var det egentlig det slutta
hvor er det blitt av alle gutta

gutta sover nå
gutta sover nå
med lyset på

Dikt-analyse av diktet "Gutta"

Dikt-analyse av diktet ”Gutta”

Dikteren av diktet ”Gutta” er Lars Saabye Christensen. Diktet ble utgitt i 1991. Diktet består av fire strofer. Mønsteret til strofe en og tre er likt, mens mønsteret til strofe to og fire er likt. Mønsteret til strofe fem er forskjellig fra de andres.

Diktets handling fra begynnelsen til slutten er om hvor har det blitt av guttene. Ting er ikke som det en gang var, guttene er borte. Diktet skildrer hvordan det engang var og hvordan det er nå. Jeg personen virker ensom og han lengter etter hvordan det en gang var.

I diktet ”Gutta” har vi fullrim. Ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal. Et godt eksempel er: ”Hvor er tobben som fikk jobben”. I diktet er det gjentakelser. I hver strofe blir ”hvor er det blitt av gutta” gjentatt.

Den første strofen i diktet er på en måte innledning til diktet, uten rim. Selv om strofen ikke består av noe rim, har den en fast rytme. I slutten av hver strofe er det rim. Den tredje strofen følger det samme mønsteret som den første. Ikke rim, men like vel en rytme. I denne strofen vil jeg si det noe ”ufrivillig” rim. Det rimer noen ganger, men følger ikke et fast mønster.
I den andre strofen er det et fullrim i annen hvert vers. Et fint eksempel er: ”hvor er finn som drakk gin, og sneik seg inn på niern”. Som de andre strofene avsluttes strofen men ”hvor er det blitt av gutta”. Den fjerde strofen følger det samme mønsteret som den andre strofen. Fullrim og gjentakelse på slutten av strofen.

Den femte og siste strofen er ikke lik de andre. Den følger et helt annet mønster. Strofen er på en måte en konklusjon eller en forklaring til diktet. Da han skriver tidligere i diktet: ” jeg spør meg selv, for det er ingen andre å spørre: hvor er det blitt av gutta?”, skjønner vi at de ikke er sammen, men at jeg-personen i diktet savner dem. I den siste strofen åpner diktet seg på en måte. Vi skjønner at gutta ikke er der, men et annet sted. Stedet der de er, er ukjent, så forfatterne gjør slik at vi sitter igjen med mye tanker om hvor. Diktet har en åpen slutt.
Jeg mener at temaet i dette diktet er forskjellig fra hvem som leser det. Men jeg tolker diktet som et dikt som handler om savn. Savn etter noe som har vært, noe som jeg-personen i diktet ville likt det fortsatt skulle være. Han ser tilbake på en tid som i diktet virket som en bra tid, men den tiden har passert. Jeg-personen er ensom, gutta sover.

Jeg synes dette er et fint dikt, det setter tankene mine i sving. Jeg tenker på hva jeg har nå og hvordan jeg kan setter godt pris på det, for det kommer en tid da alt er over og man ser tilbake på hva man har hatt, og da er fordelen at man har levd i nuet, tatt gode valg og satt pris på dem og det man har. Det er først når man har mistet noe at man virkelig kjenner hvor mye det har betyd for deg.

Hjemme er et annet sted
”Boken om en gutt som tar på seg alt for mye ansvar”

Forfatter: Kari Sverdrup
Utgitt i: 1993
Forlag: Omnipax

Hjemme er et annet sted handler om hovedpersonen Robin Robertson, hans mor og brødre. Morens sykdom og alkoholisme må skjules for omverden. Robin og storebroren Dan steller huset, lager mat, passer lille broren, Mikael, og gjør alt for at ingen skal forstå hva som skjer. De er redde for at familien skal bli splittet. Etter faren døde hadde ingen ting vært det samme, og det kunne ikke bli verre. Etter faren døde, startet alle problemene med morens alkohol- og pille problemer. Robin og storebroren Dan overtok alt ansvar etter farens bortgang.

Robin fungerer etter hvert dårlig på skolen og blir henvist til psykolog. Romanen bygges opp gjennom Robins episodiske fortelling til psykologen. Det han forteller til psykologen mener han er bare likegyldige småting, men forstår etter hvert at disse små tingene er akkurat problemene han sliter med. Gjennom disse ”uviktige” episodene bygges handlingen opp på en gripende måte. Bildet som man tegner av Robin er mangfoldig, ekte og engasjerende.

Boken har ingen enkle løsninger. Men folks kjærlighet til hverandre, og hvordan folk stiller opp for hverandre, slik at det ikke skal rakne helt, er måten de hjelper barna gjennom denne tøffe tiden.

Etter en krangel Robin og moren hadde, tok moren en overdose. Robin tok dette personlig og trodde den var hans skyld at det hendte. Moren døde ikke, men hun ble innlagt på sykehuset og var der lenge. Hun ble lagt inn på psykiatrisk avdeling. Robin hadde store problemer med å besøke henne, han turde ikke. Hva vil hun si? Hva skulle han si?

Les boken å se hva som skjer med Robin og familien hans!

Sitater fra boken:

Robin hos psykologen:

”Han typen som møtte meg så temmelig ufarlig ut, men visste at de folka er smarte at jeg måtte være forsiktig med hva jeg sa…”

”Kontoret hans var mørkt. Det var markiser for vinduene, og ei vifte som surret og gikk i det ene hjørnet. Det var ikke så gærent, egentlig.”

”Han sitter som en grå skygge på den andre siden av bordet. Jeg trudde at sånne typer stilte flere spørsmål om hva folk føler og tenker og sånt. Han her er temmelig taus. Men jeg har jo prata, eller? Er ikke sikker på hva jeg har sagt, og hva som bare har dukka opp inni meg.”

Hvordan forfatteren beskriver og forteller hvordan Robin føler i alle tilstander gjør boken så spennende.

” – Se, de har blomster i hagen sin de, sa Mike og pekte mot hagen til naboen.
– Med mer, tulipaner det er det.
– Hvorfor har ikke vi sånne?”

Her er det et eksempel hvor forfatteren skildrer og sammenliker hvordan Robin og familien har det i forhold til naboene. Dette er ganske tidlig i boken, og vi skjønner at stedet der de bor ikke er sånn som andres

”Jeg begynner å gå hjemover. Feil – jeg gikk til Lasse og Anja, fosterforeldrene mine. Hjemme var et annet sted…”

”Når dagen din er lang
Og natten er din alene,
Og du er sikker på at du har fått nok
I ditt liv,
Heng med.
Ikke la deg selv forfalle.”

Forfatterpresentasjon

Kari Sverdrup

Kari Sverdrup ble født på Nøtterøy i Tønsberg, i 1958. Hun vokste opp i en ganske alminnelig, men to hunder og to katter som var en del av familiemedlemmene. Kari og familien bodde i nærheten av sjøen, og gjorde slik at Kari fikk et forhold til sjøen, og alt som hadde med sjøen å gjøre. Hun startet å seile i tidlig alder, spilte piano og gitar. Hun danset også ballet og jazzballett.

Kari Sverdrup gikk på ungdomsskole og videregående skole på Borgheim, som ligger på Nøtterøy. Da hun var 16 år flyttet familien til Nordbyen i Tønsberg. Hun bodde rett under Slottsfjellet, hvor ruinene av den gamle borgen i byen ligger. Dette stedet satte virkelig fantasiene til Kari i sving.

Etter gymnaset fikk hun jobb på et hotell, og senere begynte å studere i London og Cambridge. Hun reiste rundt i Frankrike før hun dro tilbake til Norge og tok Ex. Phil. Hun flyttet til Oslo, og studerte videre på Universitet. Der tok hun statsvitenskap, religionshistorie og pedagogikk. Senere har hun også tatt eksamen i barne- og ungdomslitteratur.

Noen år etter studiene giftet hun seg, fikk barn også flyttet de til Berger i Vestfold. I de ni årene hun bodde i Vestfold jobbet hun på en ungdomsskole, videregående skole og som yrkesrettleder i Arbeidsformidlingen i Holmestrand. Da hun kom tilbake til Oslo, fikk hun jobb som lærer og undervisningsinspektør på en skole i byen. Hun har også vært med på å starte en bokhandel på Karl Johan.

Ikke før i 1991 begynte hun å skrive. Det at hun begynte å skrive kom som en overraskelse for henne selv. Hun hadde aldri hatt noen forfatterdrømmer, men da hun begynte å skrive skjønte hun at dette var det hun skulle gjøre. De to første manusene hun skrev ble ansatt i 1993. Da var det gjort for Kari, hun klarte ikke stoppe å skrive! Siden høsten 2000 har hun vært forfatter på heltid. Kari skriver bøker, oversetter bøker, holder fordrag og har en del konsulentoppdrag. Hun har også mange ideer til manus.